Det jeg forbinder Vassfaret med etter å ha bodd nærmere 5 år på Ringerike er Bjørnereservatet. Men det sier nok mer om mine svært tynne friluftserfaringer enn om området. Bildet utfordrer meg i all sin enkelhet. Stillheten. Tomheten. Det minner meg om stilen i endel mer ''typiske'' kunstbilder. Denne stilheten og tomheten - hvor motivet tilsynelatende nesten ikke er tilstede. Hvor motivet er noe som litt satt på spissen nærmest må skapes inne i betrakterens hode. Liker det.

Hjertelig takk for fin kommentar, Tommy.

Generelt sagt er jeg relativt lite interessert i å lage klisjemessige, ''glansbildepene'' avbildninger av naturen. Slike bilder mener jeg ofte representerer et overfladisk syn på omgivelsene våre. Hvis bildene heller kan fremme den følelsen av stillhet som du nevner, åpner de for andre konnotasjoner.

For meg hører i stor grad naturen sammen med kontemplasjon. I tillegg til så mye annet, er naturen også et sted for ''organisk meditasjon''. Her kan en oppleve enhet med elementene, forstå og undres over deres sammenheng med hverandre, frigjøre sinnet for alt en tenker på til daglig, la stillhetens utvidede øyeblikk fylle sinnet, og komme hel, ren og forfrisket tilbake. Hermann Hesse har forresten beskrevet dette synet på naturen på en glimrende måte i sin geniale lille roman ''Siddharta''.

Men vi bærer også med oss et indre landskap. Jeg tror det er der bildene skapes, både hos den som fotograferer, og hos betrakteren. Det er når vi opplever at det indre landskapet faller sammen med det ytre (enten vi er ute i naturen selv, eller betrakter et bilde), at jeg tror vi åpnes for denne dimensjonen - den kontemplative væren som vi kan oppleve i møte med elementene.

Misforstå meg ikke - jeg sier ikke at jeg er der med bildene mine. Dette er en grunnholdning og en øvelse, og jeg har langt igjen. Men det er dette scenariet jeg ønsker å utforske.

- Kristoffer

Rikt å få lesa din kommentar her, Kristoffer!
Med all respekt for dei som vil ta bilete som du nevner, ''glansbilete'' eller reine avbildninger av naturen, er det godt å høyra andre vinklingar til det med natur- og landskapsfotografi.

Slik eg ser dette biletet, er det ein spennande overgang, frå eng til djup skog, og den omstillingea det fører med seg for turgåarar mht. lys, stemning, fugle- og dyreliv, flora osv. Har aldri sjølv vore akkurat i dette området, men hensikten er vel ikkje her gjenkjennelse, vil eg tru, heller visa forskjellige varianter av naturen frå dette området. ...og biletet har utvilsomt din signatur!

Mvh Torild

Liker godt gresset som bølger seg innover, for til slutt å bli oppslukt
av skogen.
Har stor sans for slike litt innadvendte motiv.
Håper du leverer mer av denne typen bilder. ;-)

Asbjørn

Meget godt fotografert og ikke minst kommentert.
Var for mange år siden både i Vassfaret og Hedalen for å fotografere.
Bare så det er sagt, så ble det ikke et eneste fotografi med kvalitet
i nærheten av dette du har presentert her.
Godt at du har tilført noe subjektivt inn i dette fotografiet.
Ellers så hadde det bare blitt en avbildning, eller?
___________________________________________Kai

Godt kommentert? Med all respekt for bildet og fotograf kan man ikke først kritisere KLISJEfylte naturbilder for så å gulpe opp sms-kurs i zen-inspirert viss vass. Det er ikke det at jeg ikke er en åndelig person men når man benytter ord som konnotasjon og kontemplasjon i denne sammenhengen får kommentaren en særdeles påtatt og ''wannabe'' special fremtoning. Ikke meningen å skape fiender her men jeg lo meget godt når jeg leste disse kommentarene. Bildet er fett, ferdig snakka.

Jeg leste faktisk kommentaren en gang til og lo like godt da. Stillheten, det myke regnet....det er som om tilværelsens uutholdelige meningsløshet kryper inn i En og bretter seg ut som et endeløst nakent landskap. Dial 555-Fredrik Stensrud så skal du få et kurs i Bonsai-propagasjon. Det er ''organisk'' meditasjon. Takk for en god start på dagen : )

Hjertelig takk for alle fine tilbakemeldinger! En spesiell takk til Kai Bakke for anbefalingen, som jeg satte stor pris på!

Og til Fredrik, som jeg takker for oppmerksomheten: Jeg vet ikke hvor raskt du leste teksten min de to gangene - men duu fikk nok ikke helt tak i budskapet mitt. Zen-inspirert, jeg? Jeg må bare beklage hvis jeg har formulert meg så dårlig at du har misforstått meg i denne retningen.

Aller først - ord som ''konnotasjon'' og ''kontemplasjon'' er allmene begrep som ikke har røtter i verken Zen eller New Age. Jeg valgte dem fordi de betyr det de gjør, men kunne selvsagt brukt andre ord i stedet. Sakset fra Bokmålsordboka: Konnotasjon = den forestilling et ord framkaller, begrepsinnhold; bibetydning, sidebetydning. Kontemplasjon = dyp tenkning, selvfordypelse, (filosofisk) grubling.

Mitt poeng er: Vi trenger nettopp ikke Acem-kurs, guruer, healing, krystaller, grønne stener, satsanger eller zen. Vi behøver ikke omfavne trær eller utstøte gutturale primalskrik høyt til fjells, sammen med andre mennesker som heller ikke kjenner seg selv. Hele New Age-industrien (ja, for den er det også) er unødvendig for den som har et nært og fortrolig forhold til naturen. Det store ''behovet'' i vår tid for lettkjøpte substitutter mener jeg er en solid indikator på hvor fremmedgjorte vi har blitt fra naturen og det naturlige.

''Organisk meditasjon'' er mitt eget uttrykk. Jeg har i alle fall ikke hørt det noe annet sted. For meg utgjør det antitesen til alt som har med New Age å gjøre. Med organisk meditasjon mener jeg en fordypelse og forståelse som skjer helt uten at du har planlagt det, tenker over det eller registrerer at det skjer. Det skjer som følge av at du lar naturen synke inn i deg. For her handler det ikke bare om mennesket i naturen, og om å ferdes i naturen, men om at naturen skal komme inn i mennesket, og legge igjen spor av forståelse i oss.

I dag har vi en tendens til å bruke naturen som en ''service'' helt på våre egne premisser, for adspredelse, ekspedisjoner eller prestasjoner. Men foregår møtene våre med naturen i joggedrakt og med MP3-propper i ørene, gir vi ikke naturen anledning til å komme inn i oss. Skal det kunne skje, må vi møte den med åpenhet og ro, på dens egne premisser.

Naturen er den mektigste metaforen på livet og livets syklus. Jeg har allerede nevnt Hermann Hesses bok ''Siddharta''. Blant andre store forfattere og diktere som skriver om dette på en måte jeg kan kjenne meg igjen i, er Jean-Jacques Rousseau, Henry David Thoreau, Ralph Waldo Emerson og Walt Whitman. Vår egen store poet Stein Mehren bruker i stor grad naturen som kilde og metafor for sin diktning. Det er også god grunn til å sette seg inn i filosofen Arne Næss' naturfilosofi. Og for å avslutte med et Edvard Munch-sitat: ''Naturen er ikke bare alt som er synlig for blikket. Den inneholder også sjelens indre bilder.''

Der er vi ved det indre landskapet som jeg skrev om ovenfor.

Etter min mening lar ikke dette synet på naturen (og, om du vil, meditasjon, kontemplasjon, innsikt og forståelse) seg forene med noen som helst form for moderne, lettkjøpt ''Zen for dummies''.

- Kristoffer

En litteraturhenvisning til angående naturen og mennesket vil jeg gjerne ta med. Det er årets nobelprisvinner Doris Lessings fabelaktige bok ''Ekteskapene mellom sone tre, fire og fem''. Dessverre er den forlengst utsolgt fra forlaget, men den som går og låner den på biblioteket vil få en uforglemmelig opplevelse. :-)

- Kristoffer

Hei Kristoffer.

Dine siste kvadratiske bilder fra Hedalen og Vassfaret er strålende.
Rett på-motivene, som sikkert er godt uttenkt med din nydelige s/h-teknikk, gir fra seg en stemningsfølelse med nostalgiske overtoner. Man vitterlig hører sommersus i trærne, insektsurr i gresset og lukt av og solglimt i stein ...

Knut L

I rest my case : ) Neida, fint svar det der. Jeg setter pris på naturen jeg også. Får bare følelsen av at Kristoffer L. er et pseudonym og at det egentlig er Ari Behn som har kommentert bildet.

Takk for det, Fredrik.

Og til orientering - jeg er ikke Ari Behn. :-)

- Kristoffer

Oi!

Her har det visst blitt bedrevet debatt siden sist.

Smil.

''Bildet er fett, ferdig snakka!'', sier Fredrik, som ikke greide å forholde seg stille.

''Nothing was, nothing will be, everything has reality and presence'', sier Siddhartha.

Takk,

sier lille i.

Vær så god - og tusen takk, lille i.!

- Kristoffer