...(Is to Be Sad, Is to Be High)

Joda, litt halvcoolt uutrykk på fyren, minner jo faktisk litt om det litt laidbacke uttrykket på den noe oppskrytte krabaten som har skrevet denne låta. Nesten like litt pålagt cool; akkurat slik låtens forfatter fremstod iallefall da jeg hørte ham på Rockefeller for...ehh...5-6 år siden eller noe slikt...tror det var i 2001 om jeg ikke husker helt feil. Fargetoner og kontrastbruk funker godt.

Takk for kommentar, Tommy. Du skulle vært på konserten på Sentrum Scene i oktober i fjor, for å se at han ikke er noe oppskrytt (åpna forøvrig med denne låten og spilte i ca 3 timer) ;-)

Påtatt coolhet? Tja, det er nok litt posering ute og går.

Hilsen Erik.

Hehe...joda. Skjønner jo at det poseres.

Sånn ellers; mannen med låten har mange flotte, fengende og iørefallende låter. Han hadde nok en dårlig dag da han spilte på Rockefeller i 2001, kan ikke huske at han spilte mere enn 1 time og maks 15-20 minutter på den konserten jeg var. Det jeg satt igjen med etter den konserten var at fyren og bandet fremstod veldig urutinert, virket mere som en bandøving enn en konsert...til dels lange åpenrom mellom hver eneste låt, tomrom som stort sett bestod av justering på forsterkere, gitarer og mikrofoner, feedback, gitarstemming, konversasjoner mellom han og bandmedlemmene om hvilke låter de skulle spille osv, før de så etter mye om og menn fikk ranglet seg i gang med en ny låt. Slik var det melleom nesten hver eneste låt. Men mannen har sikkert blitt mere rutinert med årene ja, så det var sikkert nok bedre på konserten i fjor.

Hehe, da var ikke konserten i 2001, men i 2002. Da var nemlig hele bandet ''matforgiftet'' etter oppholdet i Amsterdam en dag eller to tidligere :-)

Akkurat, da har du bedre husk enn meg...men det stemmer nok at det da var i 2002 jeg var på den konserten. Jeg begynner å bli gammel og skrøpelig med dårlig hukommelse og parkinson-senil-demens hengende etter meg...Husker jeg leste noe i avisene om denne matforgiftningen ja. Enten hadde de satt ut en skikkelig god skrøne til de oppsøkende journalistene eller så var sannheten at de egentlig var i skikkelig bakrus tenker jeg...hehe!

Fett, Erik. Jeg sier ikke mer ;)